Driftsstøtte 2012

Last ned Presentasjon av høring om driftsstøtte 2012 (PowerPoint).

Arduino workshop 2012

Invitasjon til Arduino workshop ved Nordnorsk vitensenter 10. februar 2012.

Formålet med workshopen er å eksperimentere litt selv og diskutere hvordan vi kan bruke dette i vitensentersammenheng. Det er ikke fastsatt noe program ennå, men det kan være aktuelt med korte foredrag/innledninger i tillegg til egenaktivitet.

Les mer (doc)

Invitasjon til formidlersamling 2012

Nordnorsk vitensenter har gleden av å holde den årlige Formidlersamlingen 8. og 9. februar 2011.

Les mer (doc)

Midler til matematikksatsning

Vitensentrene i Norge og Abelfondet har hatt samarbeid over flere år. Til nå har vitensentrene søkt om prosjektmidler hver for seg, men etter et initiativ fra Abelfondets barne‐ og ungdomsutvalg (ABU), har Foreningen norske vitensentre (FNV) utarbeidet en 5‐årig plan for en felles matematikksatsning blant medlemmene.

Les mer (PDF)

Forskning på vitensentrene

Med Statoil som hovedpartner skal INSPIRIA forske på hvilken virkning vitensentrene i Norge har på unges interesse for realfag.

Forskningen skal dokumentere effekten av vitensentrene i Norge, i forhold til å stimulere realfagsinteressen og øke denne kompetansen hos barn og unge.

INSPIRIA har fått Statoil med på laget som hovedsamarbeidspartner i tre år, og selskapet bidrar
totalt med 6 millioner kroner i avtaleperioden.

Les mer (pdf)

Vitensentertilbudet vokser

Siste tiår har det skjedd en oppbygging av vitensentre i Norge som er uten make noe annet sted i verden. Viljen til å bygge opp regionale vitensentre imponerer våre nordiske kolleger på feltet.

Les mer på: www.forskningsradet.no

Veien videre

Foreningen norske vitensenter er i dialog med Kunnskapsdepartementet med sikte på å styrke den statlige finansieringen av vitensenterdriften og for å tydeliggjøre vitensentrenes rolle i utdanningskjeden. Som oppfølging på møte i KD 5. januar 2011 er følgende brev oversendt.

Vitensenterprogrammet - veien videre

Vi takker for interessant og hyggelig møte i Kunnskapsdepartementet torsdag 6. januar 2011.

Det gledet oss å få bekreftet at Kunnskapsdepartementet gir anerkjennelse for utviklingen og resultatene som er oppnådd i de regionale vitensentrene. Det var også av stor betydning for oss at Kunnskapsdepartementet understreket at vitensentrene tillegges betydning i videreføringen av satsningen på MNT-fag i skoleverk og høyere utdanning.

De 8 regionale vitensentrene er kommet ulikt i sin utvikling. Noen har allerede omfattende undervisningstilbud til alle trinn og veletablerte relasjoner til UH-sektoren, mens andre står i planleggings- eller etableringsfasen. Undervisningstilbudene er utviklet i dialog med skolene/barnehagene og er forankret i ramme- og læreplanen. Med stor grad av åpenhet, og utstrakt delingskultur mellom sentrene, gir dette en mulighet for at alle sentrene raskt kan tilby brukerne godt kvalitetssikrede programmer. Redegjørelsen vår i møtet om sentrenes undervisningstilbud illustrerte dette.

Vitensentrene tilbyr programmer og aktiviteter som supplement til skolens undervisning. Erfaring tilsier at denne kombinasjonen bidrar til forsterking av læringsprosessene i skolen. Dokumentasjonen av dette er ennå ufullstendig, men ulike undersøkelser, evaluering foretatt av sentrene og utsagn fra lærere og elever underbygger en slik positiv effekt. Noen av sentrene besitter omfattende materiale fra evalueringer i egen regi, og Kunnskapsdepartementet ble i møtet oppfordret til å gjøre seg nærmere kjent med dette og de enkelte sentrene i sin alminnelighet. Det er også ønskelig at Kunnskapsdepartementet bidrar til å initiere mer forskning på vitensentrenes virke og effekt.

Med henvisning til tidligere dialog forutsettes den finansielle strukturen for vitensentrene å være kjent for Kunnskapsdepartementet. Det understrekes fra Foreningen norske vitensenter at driftstilskudd gjennom Vitensenterprogrammet er avgjørende for å opprettholde tilbudet til skole, barnehage og allmennhet som ytes av sentrene. Med flere av sentrene i en tidlig driftsmessig fase og andre sentre med betydelig behov for finansiering av videreutvikling er de regionale sentrene i ferd med å ”vokse seg ut av” de økonomiske rammene som har ligget i Vitensenterprogrammet de siste årene. Dersom rammene ikke utvides vil vi risikere forringelse av eksisterende tilbud fordi midlene må deles på flere sentre i full drift. Vitensenterutviklingen i Norge kan stanse opp i stedet for å ride videre på en bølge av etablererlyst, entusiasme og økende faglig kompetanse. Dette vil være meget beklagelig og vi henviser til ”Evaluering av vitensenterprogrammet” av 1.10.2009 som påpeker at norske vitensentre har dannet et nasjonalt nettverk og er kommet på et internasjonalt nivå på ”bemerkelsesverdig kort tid”.

Foreningen norske vitensenter vil anbefale at driftstilskuddet gjennom Vitensenterprogrammet justeres i takt med utviklingen av sentrene. Både for å sikre at alle sentrene får tilstrekkelig grunnlag for å løfte seg til et ”normalt” driftsnivå og for at det skal være rom for utvikling av fagkunnskap, organisasjon og fornyelse av tilbud til publikum. Den svake veksten og stagnasjonen i rammene som bevilgningene for 2010 og 2011 representerer bør ”hentes inn igjen” gjennom et løft i kommende års bevilgning.

Gjennom et løft på NOK 10-12 millioner i rammen for 2012 vil noe av ”etterslepet” kunne dekkes, plattformen som dagens tilbud representerer vil kunne sikres og samtidig gi rom for styrket satsning innenfor fokusområder som Kunnskapsdepartementet og skolevesen til enhver tid satser på.

Områder som er aktuelle for styrket innsats:

• Mange av sentrene har i dag meget godt tilbud til barnehage og grunnskolenivået, mens tilbudet til videregående skole er i en tidligere utviklingsfase. En satsning på styrking av vitensentrenes tilbud til videregående opplæring, sett i sammenheng med vitensentrenes mulighet til å bidra til å kvalifisere elevenes utdanningsvalg kan bidra til å lette overgangen mellom de to utdanningsnivåene. Vitensentrene kan supplere skolene ved, på en mer praksisnær måte å klargjøre krav og forventninger i ulike faglige valg. Dermed kan antall feile valg og risiko for frafall reduseres.

• Vitensentrene legger vekt på at alle besøkende skal mestre noe og ”lykkes”, samtidig som det er viktig å utfordre dem på deres kunnskap og forståelse. Det å stimulere talentene og pirre nysgjerrighet ut fra elevenes ulike forutsetninger er en utfordring sentrene jobber med til dagen. Dette arbeidet kan forsterkes ytterligere. Målet om å gi tilpasset opplæring til alle, også talentene, vil dermed komme nærmere.

• Bakgrunnen for at vitensentrene ble etablert var en uttalt bekymring fra skolesektoren, næringsliv, høyere utdanning, organisasjoner og politikere i alle partier over manglende rekruttering til MNT fagene. Ved å forsterke ”kvalifiseringen” som nevnt over og følge opp ungdommen gjennom videregående utdanning vil vitensentrene kunne mer direkte bidra til styrket søknad mot MNT-fagene i UH- sektoren. En slik effekt er allerede påvist i Vilje-con-valg undersøkelsen og uttalt av fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås ved Matematisk Naturvitenskapelig fakultet ved UiB i mai 2010.

Foreningen norske vitensenter ønsker med dette å understreke at Kunnskapsdepartementet med en nominelt sett liten oppjustering av de økonomiske rammene som ytes gjennom Vitensenterprogrammet kan bidra til å sikre resultater oppnådd i programmet så langt, samt fungere som en katalysator for videre positiv utvikling.

Vi vil gjenta invitasjonen til Kunnskapsdepartementet om å gjøre seg enda bedre kjent med vitensentrenes virke og vi stiller oss selvfølgelig til rådighet dersom ytterligere informasjon ønskes.

Med vennlig hilsen
Foreningen norske vitensenter